Fôring av settefisk skjer i dag ved hjelp av fôringsautomater som drysser fôret ned i oppdrettskaret fra 30-70 cm høyde.
Fôret bryter da vannskorpen og synker relativt raskt mot bunnen av karet. Den største og mest aggressive fisken som står høyest i vannmassene sikrer seg best tilgang til fôr, mens den mindre fisken får mindre tilgang på mat.
Følger av raskt synkende fiskefôr:
Kampen om fôret medfører skader på settefisken (øyer, gjellelokk og ryggfinner) slik at fisk må saneres.
Svinn av fiskefôr (det som faller til bunnen går tapt).
Tilveksten på fisken blir dermed mindre homogen, slik at de største fiskene drar ifra og resten sakker akterut. Ujevn vekstrate fremtvinger også mer sortering og håndtering underveis.
Forhøyet dødelighet i hele livsløpet til fisken.
Midlertidig, men utprøvd løsning:
Håndfôring motvirker nevnte virkninger, ved at fôret legges forsiktig ut for hånd på vannspeilet i oppdrettskaret.
På denne måten fordeler det seg mye bedre i karet, samtidig som det synker saktere mot bunnen. Dette gir fisken likere tilgang til fôr, noe som gir mindre aggressivitet, jevnere vekstrate, redusert svinn av fôr og mindre skader på fisken (økt overlevelse).
Metoden medfører mye stress for fisken som bruker tid på å roe seg ned etter fôring, og er altfor arbeidsintensiv og ressurs-krevende til å være en reell løsning på problemet.
